Juleverksted, vin og sjokolade...

I dag går jeg rundt og smiler, tenker på i går - den kjekke kvelden i går. Jeg ble fyllt av energi av et herlig besøk av en nær venninne. "Juleverksted", vin og sjokolade. Latter, smil og kreative tankespring. For en finfin kveld. Starten på en koselig tradisjon.....

Puter, koseteppe og nytt interiørmagasin....

Det er alltid så koselig med nytt interiørmagasin. Jeg kjøper veldig mange blader i samme kategori, men dette er definitivt det vakreste. Denne utgaven har mange fine idèer til førjulstiden. Små gaver en kan lage - deilig julemat og idèer til juleverksted, som jeg skal ha sammen med venninner. Virkelig et blad å kose meg med.....

Dagene blir kortere og månen vises på høylys dag...

Det er noe spesielt med denne årstiden. Den krispe luften. Alt er så klart. Månen på høylys dag, stjerene som tar over dagen når solen senker sine varme stråler i horisonten. Ferskenfargede solnedganger. Den klare nattehimmelen når milliarder av stjerner funkler på nattehimmelen. Den store "nordstjerna" - som jeg innbiller meg melder at julen er nær. Det er bare å sanse og nyte inntrykkene denne årstiden gir oss. Snart er den mørke desember her. Da tenner vi julelys i hager og vinduskarmer - og gjør den mørkeste tiden på året - til den aller lyseste.

Morgenstund

Fra morgen til kveld, fra stuevinduet eller utenfor husets fire vegger har vi vakre naturopplevelser. Morgenrøden, det stille havet som speiler himmelen, - eller brusende hav og blygrå himmel.

Uansett hvordan været viser seg, så oppleves naturen veldig kraftig her ute i havet. Vi får det så tett på.

Akkurat nå stiger solen over Sunnmørsalpene og bader oss i morgensol, Rein Alexander`s vakre stemme smyger mykt ut av høyttalerne - og jeg nynner med - "Nella Fantasia". Vakkert, nært og perfekt til denne stunden. Nesten så ydmyke gledestårer dekker øynene mine med sitt tynne slør.

Jeg er takknemlig for å ha evnen til å glede meg over de små ting i livet....

Sitat: "Enjoy the little things in life - for one day you`ll look back and realize they where the big things".

Sjøbad i den kalde årstiden...

Det har allerede blitt noen kalde og forfriskende bad i havet denne høsten. Med venninner og mitt lille tantebarn. Men nå er det for kaldt for henne - og for kaldt for de fleste. Dette bildet ble tatt dagen etter mitt forrige sjøbad. Snøkave og minusgrader ute - og fyr på peisen inne.

En god venninne fra Oslo kom på besøk og ønsket å oppleve vår eksotiske "isbadetradisjon". Hun hylte av skrekkblandet fryd og iskaldt sjokk i det hun løp ut i det frådende havet - og raskere en jeg rakk å registrere, løp hun hylende opp på land og tullet seg inn i et stort håndkle.

Armer og ben blir nummen av kulden, havet omslutter og oppfrisker hele meg, bølgene treffer og sprøyter iskaldt sjøvann over meg, - jeg stålsetter meg - snakker med meg selv - "det er varmt - det er varmt - det er herlig" - mental doping hjelper meg gjennom et minutt i det fire grader kalde havet, før jeg reiser meg rolig, går rolig opp til stranden og puster dypt inn sjølufta - smiler og kjenner meg mer levende enn på lenge!

O`lykke....det er livet....

Vinterlykke.....

Noen ganger havner jeg i kreativ dvale og lar være å skape noe. Jeg bare gjør mine vanlige gjøremål og glemmer det som virkelig gir meg livsgnist og glede. Nemlig å skape. Være kreativ. Fotografere og skrive. Da er jeg lykkelig. I kveld danser vakre toner ut av høyttalerne, oppe hører jeg sønnen min klimpre på gitaren, i sofaen sover pus og her sitter jeg. Ruller tanker over tastaturet og deler med deg....

Jeg er så heldig å ha noen inpirerende og kreative venner. Venner som gir meg lyst til å skape. Som naturen vi bor i og omgir oss med hver dag. I går satt jeg i min venninnes stue med en kopp dampende og velduftende kaffi mellom hendene og i dag møtte jeg en annen. En sangfugl med et hjem fylt av vidunderlig atmosfære, - som min venninne jeg besøkte i går. Slike besøk - med slike venninner er min livselixir. Igjen fikk jeg bølgen over meg. Lysten og inspirasjonen. Den gode følelsen i kroppen. Jeg har blitt inspirert til å begynne å lime inn bilder - til å fotografere igjen - til å gjøre klart for julehøytiden, med alt den innebærer. Aktivitetskvelder med venninner, kunstutstilling, konsert, middager og samvær med gode venner og familie, venter meg denne kommende måneden. Hva mer kan en ønske seg.

Det er juleglede for meg.....

Kald vind, tette snøbyger og en varmende drikk i le av vinden...

Det er godt å gå ut i vinterdagen, smile mot vinden, puste inn havet og nyte synet av mektige bølger slenge seg mot strendene. På vår ferd møtte jeg og min venninne et herlig medmenneske som fikk dele en kopp kaffe med oss. Vi myste mot snøbygene mens den varme kaffekoppen kjærtegnet fingrene og praten gikk livlig i leveggen i Bårevika. Jeg elsker øya vår når den viser seg så trollete som den gjorde i dag. Da er det godt å være menneske. Det er på slike dager jeg virkelig føler meg levende.

Hjemmelaget maki og fortyllende smaker....

Gleden av et godt måltid er alltid best når en kan dele!

November, vinter og gode venninner!

Denne uken har vært preget av samvær med gode venninner og ingenting gir mer ro i sjelen for meg enn å tilbringe tid med kvinnene i mitt liv. Det gir så mye glede å omgås gode venninner. Praten, stillheten, roen, latteren, aktivitetene. Alt det gode vi deler med venninner som vi gjemmer i hjertet og tar frem når livet er litt kjedelig og flatt.

Jeg har gått bananas på shopping og spist sushilunch med en kjær venninne, jeg har trent med en annen, spist kake og mimret rundt gamle bilder med en venninnegjeng, vært invitert bort og invitert til meg.

Denne helgen har jeg hatt besøk av en slik god venninne. Vi har laget god mat, drukket god vin, shoppet, snakket, gått tur i vinterlandskapet og pratet om alt og ingenting. En slik god helg som jeg kan ta med inn i vinterkulden.

Takk for herlig besøk!

Venter på mitt nye kamera :)

Kameraet mitt kom ikke i dag heller *snufs*. Håper, håper det kommer i morgen. I mellomtiden leser jeg fotobøker og tenker tanker om nye bilder med mitt nye kamera :)
http://www.klikk.no/teknologi/lydogbilde/article557186.ece

Noen kommer og noen drar...

På turen min i dag oppdaget jeg noen nydelige fugler. Jeg er normalt ikke over gjennomsnittet opptatt av fugler, men når de synger vakkert eller stråler med sin fantastiske fjærprakt må jeg stoppe opp og nyte øyeblikket. Denne lille karen var bare en slik liten opplevelse. Den heter "Sidesvans" og de lever vistnok i nordre deler av Amerika, Europa og Asia - og livnærer seg på bær, hvilket forklarer festen de hadde i hekken hos mine foreldre. Det er også fasinerende å se store skarer av fugler som samler seg for å fly sørover. Jeg håper de fleste har dratt nå, for vinteren kom jo så alt for tidlig. Jeg skal helt klart henge ut mat til de søte små i år også. Det er en egen fred å ha syngende småfugler i hagen :)

Så kom vinteren - og med snøen falt herlige overraskelser!

Jeg hadde nettop blitt dus med at høsten banket på døren, før vinteren gjorde sin inntreden! Det har snødd store floker av hvitt, fjellene fikk sin vinterkåpe og fra husene her ute i havgapet steg den umiskjennelige røyken fra alle hustak. Det ble tid for å fyre i peisen og som små maur ble vi opptatt med å dra bjørkeved innenfor husets fire vegger. Selv om jeg er en sommerjente, så er det noe med denne årstiden som får meg i en egen lun stemning. Jeg er nok ikke like glad for det som skjer med naturen ute, men jeg kan faktisk finne stor glede og begeistring i gå turer i vind, regn og snø. Poeten og kunstneren i meg liker dette melankolske i naturen på denne tiden av året. Vi gleder oss til noe, til tiden før jul, til samværet med venner og familie, til kosestunder innendørs med tente stearinlys, fyr på peisen, noe varmt, rødt eller søtt i glasset. Smaken av mandariner og pepperkaker, duften av bjørk som varmes opp i peisen, mørket som siger på tidligere og tidligere for hver kveld som går.

Med snøen kom gledelig budskap om en kjær venninne som etter mange år med sin kjæreste hadde bestemt seg for å bli smidd i hymens lenker. For en varmt budskap i denne vinterkalde oktobermåneden.

Jeg har fortsatt ikke tatt meg råd til å kjøpe meg nytt kamera, men nå står det for døren. Jeg føler meg "benløs" uten, så nå må det øverst på prioriteringslisten. Selv om jeg elsker å skrive, så er det noe eget å få legge til bildene mine. Det er jo tross alt de som er inspirasjonen for mine ord.

Med ønsker om en varm og trivelig mandag kveld, avslutter jeg nå og legger en kubbe til på peisen :)

Sunne matpakker...

Det er sikkert mange med meg som noen ganger sliter med å få i barna og ungdommene nok mat - og sunn mat. Jeg er derfor opptatt av å lage til frokost og smøre med sunn og god matpakke, med frukt og allsidig pålegg.

Jeg har lyst å dele med dere min favorittmatblogg "Trine`s mektige matblogg" hun har nå om sunne og morsomme matpakker. Mitt barn er nå i eldste laget for den kreative utformingen som er gjort på mange av matpakkene hun gir eksempel på, men det hadde sikkert fått frem smilet til enhver de morsomme matpakkene der :)

http://trineblogg.blogspot.com/

Venn med høsten...

Jeg har bestemt meg for å godta at høsten er kommet. Jeg skal ikke savne sommeren og være misfornøyd med regn og vind, men kose meg innendørs etter forfriskende utendørsaktiviteter. Innekosen er ekstra fantastisk etter en tur i mektig vær. Da fortjener vi å krype under pleddet, etter den varme dusjen, ikledd myke koseklær, foran tv`n - eller med en god bok.

For tiden leser jeg Drømmehjerte, av Cecilia Samartin. Den er oppfølgeren etter Senor Peregrino. Nydelige bøker. En stemning som er magisk. Jeg delte boken med min svigerinne og hun ble så begeistret at hun ikke klarte å kaste seg over en krimbok etterpå. Du kommer i en stemning som gjør at du bare vil ha mer. Mer magi og cubansk varme.

Jeg feiret høsten i går og i kveld med venninner, kaffe, stearinlys, kafè og nytt reindyrskinn. Det skal få en helt spesiell plass, men foreløbig ligger det på sofaen i stuen. Kattepusen Pernille ble veldig nyskjerrig på det nye skinnet. Luktet, listet og småbet i pelsen. Kanskje den store reinen ville leke? :) Skeptisk og nyskjerrig på samme tid. Men så snart hun ble dus med det nye husdyret kuret hun seg godt inn i reinsdyrpelsen og sovnet.

Nå er lysene tent og stuen er varm. En stor kopp med Chai-latte damper av deilig krydderduft. To nyanskaffede telysholdere blafrer så vakkert på peisen og jeg sitter trygt og godt i stolen min. Mmmmm....nå må jeg bare innrømme at det var litt deilig med høst allikevel :)

Så kom regnet og skyene...

Det er ikke så ille når høsten kommer når jeg vet at vi har kost oss maksimalt med det sommerværet vi fikk. I kveld er det småkaldt og regnet pisker mot vinduene. Jeg har lagt noen kubber på peisen, laget chai-lattè og koser meg foran tv-skjermen med 71 grader nord. Stearinlysene er tent og jeg har et mykt pledd over bena. Kattene sover fredelig i hver sin lune krok. Freden er påtagelig i heimen :) Slike kvelder blir det mange av nå fremover høsten.

I dag har vært en innholdsrik dag. Søndag - sovet lenge - sen frokost - middag hos mamma og pappa - forfriskende tur i fjæra - og utlevering av bibel til 5. klassingene i kirken. Som fadder og tante var det hyggelig å se de små, lovende lese foran halvfull kirke og motta bøkene sine.

Nå er helgen snart over - og de siste timene av kvelden skal nytes... her inne i varmen..i skjul for høstregnet der ute...

Canon EOS 550 D

Etter en tid uten kamera skal jeg endelig få mitt Canon EOS 550D i hus :) O`lykke!!!!!! Hvilken gledens dag det skal bli.

Jeg savner sårt å ikke kunne forevige det jeg ser rundt meg i det daglige. Være seg himmelen, havet, naturen som omgir oss, menneskene jeg møter og er glad i. Dagene tikker avgårde med millioner av muligheter til å forevige noe gjennom fotografi. Den kribling jeg kjenner i kroppen når jeg ikke får levd ut mulighetene er nesten vond. Skapergleden er drivkraften i meg. Det er vondt å forlate gode motiver. Som å glemme gode historier man ønsker å fortelle.

En dag skal også de historiene få komme ut. De jeg tenker på og ønsker å male ned på papiret med vakre bokstaver, spennende bokstaver, dramatiske bokstaver. Men først, aller først er det mine bilder jeg vil formidle....så kommer historiene mine senere :)

Jeg vet ikke om noen eller hvor mange som følger bloggen min, så jeg har registrert teller i dag http://bloggurat.net/minblogg/registrere/3aee2073c1376c40ac2eb130ed4e9ccc66028415

En liten høstferie i Oslo...

Oslo med gode venninner var noe jeg satte veldig stor pris på nå. Jeg fikk ikke tid til alle som jeg ville ha tid til, men det får bli neste gang når vi ikke er en hel gjeng som reiser sammen. Etter å ha bodd i Oslo i mange år føler jeg at byen er litt "min" og det er fint å kunne dele noe av "mitt" Oslo med mine venninner fra øya.

Mine venninner bodde på hotell og jeg bodde hos en av mine fantastiske Oslo-venninner. Hun har alltid døren åpen for meg. Både når hun er hjemme og borte. Hun er så gjestfri at det er som mitt andre hjem. Tenk å ha slike fantastiske venner. Jeg fikk invitert henne med på middag og introdusert henne for mine øya-venninner. En uforglemmelig lattermild kveld på byn ble resultatet av den introduksjonen. Dagen etter feiret vi en venninnes runde dag og de påfølgende dagene hadde vi herlige kvalitetstid og veninnekvelder. Jeg føler meg "blessed". Jeg er lykkelig for å være omgitt av fantastiske mennesker som setter pris på meg og mitt selskap. Kan man ønske noe mer :)

Takk kjære venninne for din gjestfrihet og varme, omsorgsfulle hjerte :)

En av livets største gleder er å ha mange venner...

Livets beste og mest smakfulle krydder må være venner. Det er livets "spice". Ikke rart en engelsk jentegruppe en gang kalte seg for "Spice girls". Det er slik jeg føler for mine venninner. De krydrer tilværelsen min. Mitt barn er mitt sukker, min fløte og mitt alt på jorden, men mine venner er som verdensdeler til mitt atlas. Nå og da er jeg flink til å tilbringe litt ektra tid med venninner. Reise bort, besøke, oppleve, snakke, spise, le. Ta meg tid bort fra hverdagslivet og leve tett på venninner noen dager, noen timer - eller minutter. Denne gangen dro jeg med noen av mine spicegirls på en slik utflukt, der opplevelser, mat, latter og gode stunder skapte den vakreste collage av minner og opplevelser.

Anledningen ble en venninnes runde fødselsdagstall. Mer skulle ikke til for å rykke en bukett glade jenter ut av familielivets rutiner og forventninger, til en langhelg fylt med alskens spillopper og tulletøyserier, iblandet en stor porsjon kultur i form av deilig tapas, overfylte, kremete kaffelattèr, windowshopping, gode viner og sene netter. Opplevelser satt i bås i enkle overkategorier som Grunerløkka, Majorstuen, Karl-Johan og Jar.....etterfulgt av Delikatessen, Home&Cottage, Grensen, ShoeLounge, Markveien og Fru Hagen...og avsluttet med timer på taket til Steen&Strøm, blandt byens vakre, håpefulle. Da skjønner enhver at dette ble en allsidig og minneverdig helg å ta med.

Besøk av en inspirerende og varmhjertet venninne...

"Halloooo....er du der" hører jeg fra hagen, etterfulgt av en trillende latter. Opp trappen kommer min vakre, blide og alltid så lattermilde venninne, med hendene fulle av blomster, vin og en liten bag for overnatting. Vi klemmer og ler begge to - skravler oss inn døren til kjøkkenet - ler og er åpenbart lykkelige over å treffe hverandre igjen. Det er lenge mellom hver gang - men så mer enn hyggelig når det endelig skjer. Jeg leter frem 2 glass - heller i noe forfriskende og setter blomsten i en hvit blomsterpotte, som en gang var en gave fra en annen venninne. "Der...der må den stå...perfekt....den passer helt perfekt...se så nydelig...tusen takk" - vi ler igjen og hun bekjenner for meg at hun vurderte lenge hvilken blomst som ville passe til meg - og hun kom til at den lys gule orkidèen ville bli perfekt. Egentlig utbrøt jeg et fortvilet "ååå - nei - jeg kommer til å drepe den" - men hun dempet meg fort og fortalte meg om orkidètrikset - "hvordan pleie en orkidè" - så nå vet jeg dèt :D

Mens praten gikk - og en flaske rosè ble lagt på kjøling forberedte jeg kveldens fiskemåltid - en Brazialiansk Bachalao à la Vigra. Kvelden var duket for en vinkveld med god mat og prat.

Fra hagen hører vi et nytt "hallooo" - og opp trappen kommer min gode nabo og venninne med nylaget maki - for en fantastisk overraskelse! Det beste jeg vet....nylaget fra hånden til en ekte kokk. Mmmm! Min venninne var litt skeptisk til det nye - før hun forsiktig smakte på den aromatiske biten av scampi - ris - tang og agurk, dyppet i soyasaus, wasabi og med en liten bit syltet ingefær.....mmmmmmmmmmm.......utbrøt hun med stor innlevelse....mmmmmm....dette er jo fantastisk godt...jeg skjønner man kan bli avhengig av dette.

Dette var starten på en herlig kveld...inspirerende samtaler - om kjærlighet - interiør - mat - og små hemmeligheter som bare venninner snakker om.

Nå er min venninne dratt - latteren hennes runger fortsatt i rommet. Hennes mann og barn har savnet henne konstant - noe utallige tekstmeldinger vitnet om. Det gleder meg...at hun er elsket og savnet...og jeg skjønner det veldig godt - for hun etterlater seg en tomhet når hun drar...men hver gang sitter jeg igjen med inspirasjon og nye idèer for videre prosjekter og opplevelser.

Takk....kjære venninne....for at du løftet helgen min til noe helt spesielt!

Roald Spa.....

Badet i kveld gav meg den store spa-opplevelsen. Min gode venninne hadde tatt med duftlys - og tente de på stranden i den myke sanden. Nattemørket krøp innpå ettersom vi svømte utover mot sandbanken. Havet lå blikkstille og de eneste lyden var de rolige bølgeskvulpene og våre egne stemmer. Å ligge å flyte på rygg og se opp på stjernehimmelen var rett ut fantastisk. Dette nattbadet gikk inn i rekken som et av de aller beste. En skikkelig høydare. Takk igjen, min venn, for at du gjorde dagen enda mer spesiell, med ditt nærvær.....

De beste motivatorene...

Jeg ble fristet til å gjengi denne artikkelen fra

www.zuna.no Tankene som formidles her kommer nært måten jeg tenker på og den var så fint formulert at jeg gjerne ville dele den med deg. Vi har alle behov for å finne motivasjon og de positive tankene for å komme oss fremover - utvikle oss og ikke minst føle lykke.

::::::::::::

Vil du vite hvor du kan finne en virkelig motivator? Mennesker som på daglig basis når nye mål, lærer seg nye ferdigheter og mestrer nye oppgaver? De trosser gravitasjonsloven, de faller og reiser seg – igjen og igjen. De gir aldri opp og de har ukuelig tro på at de kan greie det. De har tydelige mål, men det krever ingen knallhard selvdisiplin eller strategiske planer. Hvem er de? Hvordan gjør de det?

Fjellklatrere? Astronauter? Suksessrike forretningskvinner? Nei, det er slett ikke de jeg snakker om.

Hvis du virkelig vil se motivasjon og pågangsmot hos et menneske: se på en baby! De oppnår noe som var umulig dagen før nesten hver eneste dag. Hvordan greier de det? Hva er hemmeligheten? De har LYST og de har INDRE driv. Det er ingen frykt for å mislykkes, anger eller dårlig samvittighet og selvfølelse fordi de ikke prøver hardt nok.

Mange av oss tror at vi må være slemme mot oss selv for å lykkes. Vi tror vi må presse og straffe oss selv og holde tilbake gode følelser for oss selv til vi når et mål. Vi tror at negative følelser som skam og dårlig samvittighet, redsel for å mislykkes, sinne, bekymringer og FRYKT vil føre oss til lykke og suksess. Vi tenker at bare vi får fullført utdanningen vår, gjør det godt på siste eksamen, får kjøpt de nye møblene eller den nye bilen, får den jobben vi alltid har drømt om, treffer drømmepartneren, blir slanke og veltrente, så skal vi være lykkelige. Da skal vi leve livet

TENK IGJEN!

Problemet er at du tenker at du MÅ HA noe annet for å være lykkelig eller for å nyte livet ditt. Begrepene som styrer din motivasjon blir da: misnøye og frykt. Disse følelsene og tankene dreper livskraften din! Negativitet er en ELENDIG motivator. Du blir styrt av FRYKT : for å mislykkes, for å måtte gi opp noe du har i livet ditt nå, for at andre ikke skal ha tro på deg, for nederlag og for forandring.

Prøv med litt tilfredshet og glede i stedet! Positivitet, lyst og indre driv er mye bedre motivatorer. Du kan anerkjenne at du ønsker noe annerledes eller noe mer ut av livet, uten å føle at du ikke fortjener det eller at det er tåpelig av deg å ønske det. Du trenger ikke å ha lav selvfølelse og tenke at du ikke er bra nok som du er for å ønske forandring. Du trenger ikke bekymre deg for at du aldri vil greie å forandre deg. Du trenger heller ikke å skylde på noen andre eller andre omstendigheter for at du ikke er der så langt. Du trenger ikke føle at det er noe galt med deg eller livet ditt sånn som det er nå!

Ha tro på deg selv, sett pris på det stedet du er i livet nå; og still deg selv spørsmålene. Hvor skal jeg nå? Hva nytt ønsker jeg velkommen inn i livet mitt? Og ønsk det velkommen med glede, lyst og entusiasme! Ikke med frykt! Du har det fint med å krabbe, men ville det ikke også vært fint å reise seg opp og gå? Se på ettåringene – de kan vise deg hvordan!

:::::::::::

Med ønsker om en god dag...fra meg :)

En mamma`s kjærlige hånd....trygghet i det første møte med verden...

Sommerminner...

En perfekt slutt på en perfekt dag.....

I går hadde vi en eventyrlig kveld på den vakre øya vår. Sommertemperaturen fikk de fleste ut til havet og strendene, men de fleste dro også hjem da dagen var på sitt nydeligste. Nemlig kveldstimene. Da fargene endret seg til myke og varme toner. Havet stilnet og glitret som en sølvskimrende silkepute. Den roen som legger seg over landskapet i de siste timene av dagen er terapi for sjelen.

Vi grillet - badet, pratet og lo. Barna frydet seg over å være sent oppe - og de badet etter at mørket omsluttet oss helt. Bare den lyseblå horistonten lyste opp landskapet. Barna ble til silhuetter mot havet....mens de lekte, løp og laget figurer i sanden.

Maten smaker alltid best ute...primitivt og jordnært. Akkurat slik vi liker det. Teltet lå i bilen - og en stund tenkte vi på å slå det opp - og sove der på stranden. Istedet kastet vi klærne og badet i mørket - i midnattstimen.....å legge oss i teltet småkalde og våte, fristet ikke da. Men vi tøyde dagen til natten kom...

Et tykt skylag dekket til slutt halve himmelen - det var som om nattehimmelen kom snikende - som en dyne - og i kanten av skydekket så vi stjernene - fra den mørklagte stranden kunne vi se alt så veldig klart. Hele himmelen danset over oss. Et vakkert sommerminne å ta med inn i høstmørket. Jeg samler slike sommerminner....og tar dem frem, når savnet etter den varme årstiden kryper inn på meg.

Topptur ble til fjøretur .....

I noen uker nå har jeg og en venninne planlagt tur til Tafjordfjella. Turen skulle være forrige helg, men vi droppet det pga usannsynlige mengder regn i vente. Som et lite plaster på såret tenkte vi å gå på Gamlemsveten, men den var dekket av tåke i dag, så da ble ikke det heller. Jeg er et sjø og fjøremenneske, så jeg vil ha skikkelig vær og utsikt når jeg skal på fjellet. I regn og tåke trives jeg bedre ved havet :)

Turen min ble som du sikkert skjønner, nettop en fjøretur i dag. Vinden blåste friskt og 13 kitere hadde samlet seg på den vakre Roaldsanden vår. For et vakkert syn. Det er noe med desse fargerike seilene mot den blå himmelen. Spenstige kropper som suser over hvitskummende bølger. Vakkert, rett og slett. I ensom majestet fikk jeg nyte dette synet mens jeg gikk over finkornet sand og glemte meg helt bort. Filosoferte og skapte bilder i hodet mitt. Bilder som jeg ikke kunne forevige. Ikke før jeg får tilbake kameraret mitt - som nå har blitt en kjedelig forsikringssak. Sukk - jeg gleder meg så til jeg igjen får et kamera å leke med. Det er som å gå tur uten en fot. Noe mangler....og det gjør vondt....

Sensommer...

Jeg sitter inne i sensommerkvelden - det yrer ute - inne brenner stearinlysene varmt og beroligende. Lyser opp med sine myke, dansende, små flammer.

Sommeren er på hell og det er uunngåelig å ikke tenke at høsten snart melder sin ankomst. Er en sommer virkelig over?

Jeg tviholder på sommerfølelsen. Sandalene, de bare leggene! Parasollen i hagen skygger fint for det hvite hagebordet der vi har spist mang en middag i sommer. Gressklipperen står parat og klar til å klippe enda noen ganger. Den nye grillen på terrassen skal få stå i enda noen uker før vi pakker den bort for sesongen. Det kan ikke bli høst allerede nå. Jeg har så mange små prosjekt som skal ferdigstilles.

I morgen skinner nok solen igjen - og denne mørke, yrende kvelden blir forhåpentligvis bare en liten forsmak på høsten....ikke noe mer...ikke ennå iallefall....

Vær...eller ikke vær...

På våre kanter av landet styres vi ofte av været. Det er været som bestemmer hvilke aktiviteter vi kan foreta oss. Denne sommeren har vært litt slik - om en ikke har trosset litt været - og gjort fineværsting selv om det så ut til å bli en "styggeværsdag". Slik har vi fått mange flotte øyeblikk og vakre dager. Dager som har overrasket med silkemyk luft under skyer. Vakre solnedganger gjennom regn og tåke. "Varm" sjø i en vindfull og våt sommerkveld.

Det har vært mye godt og varmt vær også - men en av de vakreste kveldene hadde jeg i går, sammen med min bror og min lille nevø. Vågen lå stille som fløyel. Vi satt på stranden i hver vår fluktstol. Kaffe - med melk - noe lite å bite i - sandslott og avslappet stemning.

Flere gode venner og familie kom til. De hadde med reker - rosèvin - rips og bringebær. Vi fyrte på grillen. Barna lekte gjemsel mellom store stener, tuer med strå og strandgress. Flere kom til - og badet - lo - og laget gode lyder i den stille sommerkvelden. Tåken rullet innover havet og stranden - men i le av myke sandbanker strekte vi sommernatten......

Badeengel...

Jeg og min niese drar stadig ut på badetur...I det kalde havet som omslutter øya vår hopper hun uredd uti...Hun er en ekte viking...en friskus....en ekte øya-jente...akkurat slik jentene her ute i havgapet skal være :)

Kveldsbading på vakre Blindsanden...

De stille stundene på Blindsanden er balsam for sjelen. Et bad alene, sammen med venner eller sammen med barna er kjærkomne skatter å ta med inn i høstmørket. En sommer er snart forbi og det er viktig å gripe dagene - og ta vare på de små øyeblikkene......

Verdens beste festival

Å oppleve http://www.verdensbestefestival.no/ var sommerens vakreste eventyr. 18000 festivaldeltagere og fantastiske band i fleng. Susanne Sundfør, Maria Mena, Damien Rice og Karpe Diem, bare for å nevne et lite knippe.

Dette er kjærlighet og samhold i skjønn forening. Et spleiselag av enkelt - og laginnsats, satt i scene av verdens beste gjeng. Gutta i "The Margareth`s" som er hjertet bak arrangementet.

Om et lite personlig skår i gleden kan nevnes, var det at mitt kamera ikke var med. *snufs* Jeg skulle så mer enn gjerne foreviget noe av den vakre kjærligheten som florerte denne kvelden.

Men i dag seiler jeg på den gleden og varmen jeg tok med meg hjem fra festivalen i natt - og tenker med drømmer frem mot neste års festivaleventyr.

Å komme hjem til en blomstrende hage i juli

Min hage er mest min farmors verk. Hun planla og plantet så hun ville ha glede av hagens blomstring hele sommersesongen. Å komme hjem etter en uke og finne juli-hagen i full blomstring var mer enn vakkert. Dufter fra prestegårdsroser, duftsjærsmin og peoner. En peonblomst fikk komme inn i en liten sølvvase. Den gledet med sin skjøre skjønnhet i dager - og fikk frem mange smil og beundrende blikk.

Tanker fra en terrasse i sydligere strøk!

Å kjøre gjennom norske skoger mens natten går over i dag var en eventyrlig reise. Den morgentrøtte sola farget himmelen lys aprikos, tåken lå urørlig over veien, bare lufttrykket fra bilen som banet vei uroet den trolske stemningen. Et årvåkent øye måtte til i det skogens små tittet ut mellom trærne og speidet etter klar kyst. Bambi, Harepus og Herr Grevling var noen av de som beæret oss en hilsen. Før de hastet raskt som lynet i le av mørket.

Om mitt ærend hadde vært et helt annet ville jeg stoppet bilen - tatt meg tid til å fange tåkelandskapet og lytte til skogens stille stemme - og dyrenes taslende skritt.

Den poetiske stemningen naturen gav meg hjalp meg gjennom lange timer over Nordmøre og Oppland. Målet var varmere strøk og et fly ventet oss en tidlig morgenkvist. Lite visste jeg da at få timer senere ville jeg sitte fastklemt i et flysete med absolutt ingen plass til mine lange ben. En lidelse som varte i godt over fire timer. Klagende stemmer fra mine medpassasjerer etter landing kunne fortsatt ikke ta duven fra meg, - 3 timer til - så ville jeg kunne nyte en avkjølende dukkert i et av hotellets fem bassenger.

Nå sitter jeg på en stor, flislagt balkong, med et glass vin, et sted mellom Europa og Asia. Luften er varm og lun som pusten fra en het italiener og utsikten er formidabel. Natten er her allerede. Det asurblå vannet fra bassenget møter blikket mitt når jeg titter opp fra skjermen her. Et håndkle ligger lett rundt min nymasserte kropp og minnet om dagens Hamam er friskt i minne. Skrubbing - innsåping - varsomme, bestemte og kyndige hender - varmt vann - kjølig vann og min hittil mest fantastiske massasje, utført av en særdeles dyktig massør i hotellets spa. Stive muskler og stress forsvant som dugg for solen . Ferien var definitivt i gang.