En perfekt slutt på en perfekt dag.....

I går hadde vi en eventyrlig kveld på den vakre øya vår. Sommertemperaturen fikk de fleste ut til havet og strendene, men de fleste dro også hjem da dagen var på sitt nydeligste. Nemlig kveldstimene. Da fargene endret seg til myke og varme toner. Havet stilnet og glitret som en sølvskimrende silkepute. Den roen som legger seg over landskapet i de siste timene av dagen er terapi for sjelen.

Vi grillet - badet, pratet og lo. Barna frydet seg over å være sent oppe - og de badet etter at mørket omsluttet oss helt. Bare den lyseblå horistonten lyste opp landskapet. Barna ble til silhuetter mot havet....mens de lekte, løp og laget figurer i sanden.

Maten smaker alltid best ute...primitivt og jordnært. Akkurat slik vi liker det. Teltet lå i bilen - og en stund tenkte vi på å slå det opp - og sove der på stranden. Istedet kastet vi klærne og badet i mørket - i midnattstimen.....å legge oss i teltet småkalde og våte, fristet ikke da. Men vi tøyde dagen til natten kom...

Et tykt skylag dekket til slutt halve himmelen - det var som om nattehimmelen kom snikende - som en dyne - og i kanten av skydekket så vi stjernene - fra den mørklagte stranden kunne vi se alt så veldig klart. Hele himmelen danset over oss. Et vakkert sommerminne å ta med inn i høstmørket. Jeg samler slike sommerminner....og tar dem frem, når savnet etter den varme årstiden kryper inn på meg.