"Halloooo....er du der" hører jeg fra hagen, etterfulgt av en trillende latter. Opp trappen kommer min vakre, blide og alltid så lattermilde venninne, med hendene fulle av blomster, vin og en liten bag for overnatting. Vi klemmer og ler begge to - skravler oss inn døren til kjøkkenet - ler og er åpenbart lykkelige over å treffe hverandre igjen. Det er lenge mellom hver gang - men så mer enn hyggelig når det endelig skjer. Jeg leter frem 2 glass - heller i noe forfriskende og setter blomsten i en hvit blomsterpotte, som en gang var en gave fra en annen venninne. "Der...der må den stå...perfekt....den passer helt perfekt...se så nydelig...tusen takk" - vi ler igjen og hun bekjenner for meg at hun vurderte lenge hvilken blomst som ville passe til meg - og hun kom til at den lys gule orkidèen ville bli perfekt. Egentlig utbrøt jeg et fortvilet "ååå - nei - jeg kommer til å drepe den" - men hun dempet meg fort og fortalte meg om orkidètrikset - "hvordan pleie en orkidè" - så nå vet jeg dèt :D
Mens praten gikk - og en flaske rosè ble lagt på kjøling forberedte jeg kveldens fiskemåltid - en Brazialiansk Bachalao à la Vigra. Kvelden var duket for en vinkveld med god mat og prat.
Fra hagen hører vi et nytt "hallooo" - og opp trappen kommer min gode nabo og venninne med nylaget maki - for en fantastisk overraskelse! Det beste jeg vet....nylaget fra hånden til en ekte kokk. Mmmm! Min venninne var litt skeptisk til det nye - før hun forsiktig smakte på den aromatiske biten av scampi - ris - tang og agurk, dyppet i soyasaus, wasabi og med en liten bit syltet ingefær.....mmmmmmmmmmm.......utbrøt hun med stor innlevelse....mmmmmm....dette er jo fantastisk godt...jeg skjønner man kan bli avhengig av dette.
Dette var starten på en herlig kveld...inspirerende samtaler - om kjærlighet - interiør - mat - og små hemmeligheter som bare venninner snakker om.
Nå er min venninne dratt - latteren hennes runger fortsatt i rommet. Hennes mann og barn har savnet henne konstant - noe utallige tekstmeldinger vitnet om. Det gleder meg...at hun er elsket og savnet...og jeg skjønner det veldig godt - for hun etterlater seg en tomhet når hun drar...men hver gang sitter jeg igjen med inspirasjon og nye idèer for videre prosjekter og opplevelser.
Takk....kjære venninne....for at du løftet helgen min til noe helt spesielt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar