Besøk av en inspirerende og varmhjertet venninne...

"Halloooo....er du der" hører jeg fra hagen, etterfulgt av en trillende latter. Opp trappen kommer min vakre, blide og alltid så lattermilde venninne, med hendene fulle av blomster, vin og en liten bag for overnatting. Vi klemmer og ler begge to - skravler oss inn døren til kjøkkenet - ler og er åpenbart lykkelige over å treffe hverandre igjen. Det er lenge mellom hver gang - men så mer enn hyggelig når det endelig skjer. Jeg leter frem 2 glass - heller i noe forfriskende og setter blomsten i en hvit blomsterpotte, som en gang var en gave fra en annen venninne. "Der...der må den stå...perfekt....den passer helt perfekt...se så nydelig...tusen takk" - vi ler igjen og hun bekjenner for meg at hun vurderte lenge hvilken blomst som ville passe til meg - og hun kom til at den lys gule orkidèen ville bli perfekt. Egentlig utbrøt jeg et fortvilet "ååå - nei - jeg kommer til å drepe den" - men hun dempet meg fort og fortalte meg om orkidètrikset - "hvordan pleie en orkidè" - så nå vet jeg dèt :D

Mens praten gikk - og en flaske rosè ble lagt på kjøling forberedte jeg kveldens fiskemåltid - en Brazialiansk Bachalao à la Vigra. Kvelden var duket for en vinkveld med god mat og prat.

Fra hagen hører vi et nytt "hallooo" - og opp trappen kommer min gode nabo og venninne med nylaget maki - for en fantastisk overraskelse! Det beste jeg vet....nylaget fra hånden til en ekte kokk. Mmmm! Min venninne var litt skeptisk til det nye - før hun forsiktig smakte på den aromatiske biten av scampi - ris - tang og agurk, dyppet i soyasaus, wasabi og med en liten bit syltet ingefær.....mmmmmmmmmmm.......utbrøt hun med stor innlevelse....mmmmmm....dette er jo fantastisk godt...jeg skjønner man kan bli avhengig av dette.

Dette var starten på en herlig kveld...inspirerende samtaler - om kjærlighet - interiør - mat - og små hemmeligheter som bare venninner snakker om.

Nå er min venninne dratt - latteren hennes runger fortsatt i rommet. Hennes mann og barn har savnet henne konstant - noe utallige tekstmeldinger vitnet om. Det gleder meg...at hun er elsket og savnet...og jeg skjønner det veldig godt - for hun etterlater seg en tomhet når hun drar...men hver gang sitter jeg igjen med inspirasjon og nye idèer for videre prosjekter og opplevelser.

Takk....kjære venninne....for at du løftet helgen min til noe helt spesielt!

Roald Spa.....

Badet i kveld gav meg den store spa-opplevelsen. Min gode venninne hadde tatt med duftlys - og tente de på stranden i den myke sanden. Nattemørket krøp innpå ettersom vi svømte utover mot sandbanken. Havet lå blikkstille og de eneste lyden var de rolige bølgeskvulpene og våre egne stemmer. Å ligge å flyte på rygg og se opp på stjernehimmelen var rett ut fantastisk. Dette nattbadet gikk inn i rekken som et av de aller beste. En skikkelig høydare. Takk igjen, min venn, for at du gjorde dagen enda mer spesiell, med ditt nærvær.....

De beste motivatorene...

Jeg ble fristet til å gjengi denne artikkelen fra

www.zuna.no Tankene som formidles her kommer nært måten jeg tenker på og den var så fint formulert at jeg gjerne ville dele den med deg. Vi har alle behov for å finne motivasjon og de positive tankene for å komme oss fremover - utvikle oss og ikke minst føle lykke.

::::::::::::

Vil du vite hvor du kan finne en virkelig motivator? Mennesker som på daglig basis når nye mål, lærer seg nye ferdigheter og mestrer nye oppgaver? De trosser gravitasjonsloven, de faller og reiser seg – igjen og igjen. De gir aldri opp og de har ukuelig tro på at de kan greie det. De har tydelige mål, men det krever ingen knallhard selvdisiplin eller strategiske planer. Hvem er de? Hvordan gjør de det?

Fjellklatrere? Astronauter? Suksessrike forretningskvinner? Nei, det er slett ikke de jeg snakker om.

Hvis du virkelig vil se motivasjon og pågangsmot hos et menneske: se på en baby! De oppnår noe som var umulig dagen før nesten hver eneste dag. Hvordan greier de det? Hva er hemmeligheten? De har LYST og de har INDRE driv. Det er ingen frykt for å mislykkes, anger eller dårlig samvittighet og selvfølelse fordi de ikke prøver hardt nok.

Mange av oss tror at vi må være slemme mot oss selv for å lykkes. Vi tror vi må presse og straffe oss selv og holde tilbake gode følelser for oss selv til vi når et mål. Vi tror at negative følelser som skam og dårlig samvittighet, redsel for å mislykkes, sinne, bekymringer og FRYKT vil føre oss til lykke og suksess. Vi tenker at bare vi får fullført utdanningen vår, gjør det godt på siste eksamen, får kjøpt de nye møblene eller den nye bilen, får den jobben vi alltid har drømt om, treffer drømmepartneren, blir slanke og veltrente, så skal vi være lykkelige. Da skal vi leve livet

TENK IGJEN!

Problemet er at du tenker at du MÅ HA noe annet for å være lykkelig eller for å nyte livet ditt. Begrepene som styrer din motivasjon blir da: misnøye og frykt. Disse følelsene og tankene dreper livskraften din! Negativitet er en ELENDIG motivator. Du blir styrt av FRYKT : for å mislykkes, for å måtte gi opp noe du har i livet ditt nå, for at andre ikke skal ha tro på deg, for nederlag og for forandring.

Prøv med litt tilfredshet og glede i stedet! Positivitet, lyst og indre driv er mye bedre motivatorer. Du kan anerkjenne at du ønsker noe annerledes eller noe mer ut av livet, uten å føle at du ikke fortjener det eller at det er tåpelig av deg å ønske det. Du trenger ikke å ha lav selvfølelse og tenke at du ikke er bra nok som du er for å ønske forandring. Du trenger ikke bekymre deg for at du aldri vil greie å forandre deg. Du trenger heller ikke å skylde på noen andre eller andre omstendigheter for at du ikke er der så langt. Du trenger ikke føle at det er noe galt med deg eller livet ditt sånn som det er nå!

Ha tro på deg selv, sett pris på det stedet du er i livet nå; og still deg selv spørsmålene. Hvor skal jeg nå? Hva nytt ønsker jeg velkommen inn i livet mitt? Og ønsk det velkommen med glede, lyst og entusiasme! Ikke med frykt! Du har det fint med å krabbe, men ville det ikke også vært fint å reise seg opp og gå? Se på ettåringene – de kan vise deg hvordan!

:::::::::::

Med ønsker om en god dag...fra meg :)

En mamma`s kjærlige hånd....trygghet i det første møte med verden...

Sommerminner...

En perfekt slutt på en perfekt dag.....

I går hadde vi en eventyrlig kveld på den vakre øya vår. Sommertemperaturen fikk de fleste ut til havet og strendene, men de fleste dro også hjem da dagen var på sitt nydeligste. Nemlig kveldstimene. Da fargene endret seg til myke og varme toner. Havet stilnet og glitret som en sølvskimrende silkepute. Den roen som legger seg over landskapet i de siste timene av dagen er terapi for sjelen.

Vi grillet - badet, pratet og lo. Barna frydet seg over å være sent oppe - og de badet etter at mørket omsluttet oss helt. Bare den lyseblå horistonten lyste opp landskapet. Barna ble til silhuetter mot havet....mens de lekte, løp og laget figurer i sanden.

Maten smaker alltid best ute...primitivt og jordnært. Akkurat slik vi liker det. Teltet lå i bilen - og en stund tenkte vi på å slå det opp - og sove der på stranden. Istedet kastet vi klærne og badet i mørket - i midnattstimen.....å legge oss i teltet småkalde og våte, fristet ikke da. Men vi tøyde dagen til natten kom...

Et tykt skylag dekket til slutt halve himmelen - det var som om nattehimmelen kom snikende - som en dyne - og i kanten av skydekket så vi stjernene - fra den mørklagte stranden kunne vi se alt så veldig klart. Hele himmelen danset over oss. Et vakkert sommerminne å ta med inn i høstmørket. Jeg samler slike sommerminner....og tar dem frem, når savnet etter den varme årstiden kryper inn på meg.

Topptur ble til fjøretur .....

I noen uker nå har jeg og en venninne planlagt tur til Tafjordfjella. Turen skulle være forrige helg, men vi droppet det pga usannsynlige mengder regn i vente. Som et lite plaster på såret tenkte vi å gå på Gamlemsveten, men den var dekket av tåke i dag, så da ble ikke det heller. Jeg er et sjø og fjøremenneske, så jeg vil ha skikkelig vær og utsikt når jeg skal på fjellet. I regn og tåke trives jeg bedre ved havet :)

Turen min ble som du sikkert skjønner, nettop en fjøretur i dag. Vinden blåste friskt og 13 kitere hadde samlet seg på den vakre Roaldsanden vår. For et vakkert syn. Det er noe med desse fargerike seilene mot den blå himmelen. Spenstige kropper som suser over hvitskummende bølger. Vakkert, rett og slett. I ensom majestet fikk jeg nyte dette synet mens jeg gikk over finkornet sand og glemte meg helt bort. Filosoferte og skapte bilder i hodet mitt. Bilder som jeg ikke kunne forevige. Ikke før jeg får tilbake kameraret mitt - som nå har blitt en kjedelig forsikringssak. Sukk - jeg gleder meg så til jeg igjen får et kamera å leke med. Det er som å gå tur uten en fot. Noe mangler....og det gjør vondt....

Sensommer...

Jeg sitter inne i sensommerkvelden - det yrer ute - inne brenner stearinlysene varmt og beroligende. Lyser opp med sine myke, dansende, små flammer.

Sommeren er på hell og det er uunngåelig å ikke tenke at høsten snart melder sin ankomst. Er en sommer virkelig over?

Jeg tviholder på sommerfølelsen. Sandalene, de bare leggene! Parasollen i hagen skygger fint for det hvite hagebordet der vi har spist mang en middag i sommer. Gressklipperen står parat og klar til å klippe enda noen ganger. Den nye grillen på terrassen skal få stå i enda noen uker før vi pakker den bort for sesongen. Det kan ikke bli høst allerede nå. Jeg har så mange små prosjekt som skal ferdigstilles.

I morgen skinner nok solen igjen - og denne mørke, yrende kvelden blir forhåpentligvis bare en liten forsmak på høsten....ikke noe mer...ikke ennå iallefall....

Vær...eller ikke vær...

På våre kanter av landet styres vi ofte av været. Det er været som bestemmer hvilke aktiviteter vi kan foreta oss. Denne sommeren har vært litt slik - om en ikke har trosset litt været - og gjort fineværsting selv om det så ut til å bli en "styggeværsdag". Slik har vi fått mange flotte øyeblikk og vakre dager. Dager som har overrasket med silkemyk luft under skyer. Vakre solnedganger gjennom regn og tåke. "Varm" sjø i en vindfull og våt sommerkveld.

Det har vært mye godt og varmt vær også - men en av de vakreste kveldene hadde jeg i går, sammen med min bror og min lille nevø. Vågen lå stille som fløyel. Vi satt på stranden i hver vår fluktstol. Kaffe - med melk - noe lite å bite i - sandslott og avslappet stemning.

Flere gode venner og familie kom til. De hadde med reker - rosèvin - rips og bringebær. Vi fyrte på grillen. Barna lekte gjemsel mellom store stener, tuer med strå og strandgress. Flere kom til - og badet - lo - og laget gode lyder i den stille sommerkvelden. Tåken rullet innover havet og stranden - men i le av myke sandbanker strekte vi sommernatten......

Badeengel...

Jeg og min niese drar stadig ut på badetur...I det kalde havet som omslutter øya vår hopper hun uredd uti...Hun er en ekte viking...en friskus....en ekte øya-jente...akkurat slik jentene her ute i havgapet skal være :)

Kveldsbading på vakre Blindsanden...

De stille stundene på Blindsanden er balsam for sjelen. Et bad alene, sammen med venner eller sammen med barna er kjærkomne skatter å ta med inn i høstmørket. En sommer er snart forbi og det er viktig å gripe dagene - og ta vare på de små øyeblikkene......

Verdens beste festival

Å oppleve http://www.verdensbestefestival.no/ var sommerens vakreste eventyr. 18000 festivaldeltagere og fantastiske band i fleng. Susanne Sundfør, Maria Mena, Damien Rice og Karpe Diem, bare for å nevne et lite knippe.

Dette er kjærlighet og samhold i skjønn forening. Et spleiselag av enkelt - og laginnsats, satt i scene av verdens beste gjeng. Gutta i "The Margareth`s" som er hjertet bak arrangementet.

Om et lite personlig skår i gleden kan nevnes, var det at mitt kamera ikke var med. *snufs* Jeg skulle så mer enn gjerne foreviget noe av den vakre kjærligheten som florerte denne kvelden.

Men i dag seiler jeg på den gleden og varmen jeg tok med meg hjem fra festivalen i natt - og tenker med drømmer frem mot neste års festivaleventyr.

Å komme hjem til en blomstrende hage i juli

Min hage er mest min farmors verk. Hun planla og plantet så hun ville ha glede av hagens blomstring hele sommersesongen. Å komme hjem etter en uke og finne juli-hagen i full blomstring var mer enn vakkert. Dufter fra prestegårdsroser, duftsjærsmin og peoner. En peonblomst fikk komme inn i en liten sølvvase. Den gledet med sin skjøre skjønnhet i dager - og fikk frem mange smil og beundrende blikk.

Tanker fra en terrasse i sydligere strøk!

Å kjøre gjennom norske skoger mens natten går over i dag var en eventyrlig reise. Den morgentrøtte sola farget himmelen lys aprikos, tåken lå urørlig over veien, bare lufttrykket fra bilen som banet vei uroet den trolske stemningen. Et årvåkent øye måtte til i det skogens små tittet ut mellom trærne og speidet etter klar kyst. Bambi, Harepus og Herr Grevling var noen av de som beæret oss en hilsen. Før de hastet raskt som lynet i le av mørket.

Om mitt ærend hadde vært et helt annet ville jeg stoppet bilen - tatt meg tid til å fange tåkelandskapet og lytte til skogens stille stemme - og dyrenes taslende skritt.

Den poetiske stemningen naturen gav meg hjalp meg gjennom lange timer over Nordmøre og Oppland. Målet var varmere strøk og et fly ventet oss en tidlig morgenkvist. Lite visste jeg da at få timer senere ville jeg sitte fastklemt i et flysete med absolutt ingen plass til mine lange ben. En lidelse som varte i godt over fire timer. Klagende stemmer fra mine medpassasjerer etter landing kunne fortsatt ikke ta duven fra meg, - 3 timer til - så ville jeg kunne nyte en avkjølende dukkert i et av hotellets fem bassenger.

Nå sitter jeg på en stor, flislagt balkong, med et glass vin, et sted mellom Europa og Asia. Luften er varm og lun som pusten fra en het italiener og utsikten er formidabel. Natten er her allerede. Det asurblå vannet fra bassenget møter blikket mitt når jeg titter opp fra skjermen her. Et håndkle ligger lett rundt min nymasserte kropp og minnet om dagens Hamam er friskt i minne. Skrubbing - innsåping - varsomme, bestemte og kyndige hender - varmt vann - kjølig vann og min hittil mest fantastiske massasje, utført av en særdeles dyktig massør i hotellets spa. Stive muskler og stress forsvant som dugg for solen . Ferien var definitivt i gang.

En formiddag i hagen...

Et formiddagsbad i sjøen - regn - sol og en nyskjerrig

pusekatt. Et gammelt vindu som skal skrapes og stelles,

for igjen å stråle i all sin ærverdighet.

Duggfriske roser som sprer sine kronblad og farger hagen

med sine vakre farger. En regnfull kveld - en spasertur i varmt,

tett regn. Våte klær - regndråper som renner, varme som den

sommerlige juniluften.

Frisk salt luft - akvarellhimmel og stillhet. Kan lykke måles -

så veide den tungt i dag.

Berit`s søte drømmer.....

Min kjære venninne, Berit disket opp med salat, varm eplekake

og nydelig nytrukket kaffe i dag. Hun lager alltid så god stemning

rundt seg. Den perfekte vertinne - venninne og mamma. Hun har

de vakreste 3 døtre. I dag fikk jeg gleden av å være sammen med

to av de.

Om jeg har et ønske av dagen, så er det at vi treffes oftere,

min venninne og jeg.

Hverdagen kan sluke tiden....da er det viktig at vi tar oss den lille

og verdifulle pausen som skal til - som i dag - til å møte en fantastisk

venninne.

Takk...for noen hjertenære timer :)

Steintøft landskap i Giske kommune

Vårt naust i fjøra - et herlig "hideaway"...

Endelig gikk turen til naustet jeg har tenkt på så ofte. Jeg og min

gode venninne tok med kamera...og snill som hun er hadde hun

tatt med kaffe, med en melkeskvett, som vi koste oss med på en

stein i fjøra. Tankene og kreativiteten fikk næring der nede - og

nye idèer ble født...... :)

Giske i solnedgang...

En herlig dag med en god venninne....

Å dele felles interesser med venner er som en fortrolig samtale uten ord.

En slik "samtale" hadde jeg og en venninne i går.

En hel dag fartet vi rundt på forskjellige destinasjoner og knipset. Koste oss

stort med å finne våre motiv, rusle i fjæra, se på fugleliv, hav og solnedgang.

Slike turer tar jeg som regel alene - men med selskap ble det noe ekstra -

noe minneverdig - noe å gjemme i skattkammeret med gode opplevelser.

Takk for en vakker dag, kjære venninne :)

Dagens visdomsord!

Noen ganger føler jeg for å dele det jeg leser...og denne artikkelen er akkurat en slik en.

Uansett hvilke områder av livet du ønsker å forbedre og uansett hva dine mål er, er det én forestilling du bør kvitte deg med – at du må rivalisere! For å kunne bli den beste versjonen av deg selv, er det kun en eneste person du trenger å konkurrere med, og det er selvsagt deg selv!

Det finnes kanskje en eller flere mennesker med samme mål som deg, enten det dreier seg om studier, trening, idrett, business, blogging eller hva det måtte være. Det kan være en du anser for å være en konkurrent; enten det er en fremmed, en kollega, en nabo eller til og med din beste venn. Forstå at den eneste måten konkurranse mellom dere fører til framgang, er gjennom inspirasjon. Du ser hva andre kan få til og forstår at det ER mulig å bli bedre. Du blir ikke bedre av å være misunnelig og bitter, eller ved å baksnakke eller tråkke ned andre. Kanskje opplever du deg selv som bedre ved å bryte ned den andre, men forklaringen på dette er dessverre at dere begge egentlig blir verre… Bruk heller energien din på hva du ønsker å oppnå, og hvordan du selv kan bli bedre.

Vi er alle forskjellige, og alle har vi vårt eget unike potensial. Summen av alle menneskers unike potensial er noe som antageligvis er langt utenfor vår fatteevne akkurat nå. Din oppgave er å oppnå ditt høyeste potensial, og det bør også være ditt fokus dersom du virkelig ønsker å utvikle deg.

Det er ingenting som gjør meg tristere enn å se de som ikke kan støtte eller samarbeide med andre, av frykt for å bli utkonkurrert. Det burde være en ære og glede for oss alle å ha muligheten til å hjelpe hverandre på reisen gjennom livet, og se hverandre blomstre. Dersom du ser på andre mennesker som fiender eller motstandere - så er det din måte å tenke på andre mennesker på som er din virkelige motstander! Søk heller etter samarbeidspartnere og venner, og sunn konkurranse som inspirerer og gir gjensiding utvikling og glede.

Hold fokus på deg selv og din egen utvikling : hvem er du, hva gjør deg spesiell, hva brenner du for, hva er dine beste ideér, hva har du å tilby verden?

Slutt å se deg over skulderen for å se om det er noen som kommer bak. Rett opp haken og se framover!

Tilbake på United Bakeries - med en kopp kaffe og min laptop!

O`lykke! Nå sitter jeg på United Bakeries og blogger. Jeg må innrømme - med et lite smil om munnen og en liten latter på lur. Tidligere har jeg alltid tatt med en bok, men nå sitter jeg altså her og blogger.

Dagen i dag har jeg gledet meg til. Den er min - og bare min. Ingen plikter annet enn fornøyelser og spennende utfordringer. Kameraet er med. Jeg har allerede knipset litt her inne på kafèen. Sett på folkemngden og lyttet til UB`s lyder. Kakkingen ved kaffemaskinen mens de klargjør en espresso, gurgling fra små barn - fortrolige samtaler mellom venninner -lettkledde unge i sandaler og kjoler - mødre med barnevogner og treningstights - dresskledde businessmenn med kaffe "to go". Oj - Bohinen tittet meg faktisk rett i øynene i det han gikk forbi, med brødposen under armen. Jeg smilte - som du gjør når du i et brøkdels sekund tror du kjenner noen. Litt flaut - men morro - jeg fikk jo et flott smil tilbake.

Duften av kaffe og nybakt bakverk fyller luften. Ferskpresset juice - og jordbærterter er elegant utstilt bak blankpussede glassmontere. Fargeklatter. Summing av fornøyde mennesker.

Gamle og unge passerer ute på fortauet. De store vinduene slipper dagen inn uten å ta bort den lune atmosfæren her inne. Gamle kirkebenker - brune pinnestoler - og kaffemaskiner fra Frankrike. Cremefargede fliser og kraftige brødhyller i mørkt tre. "Mor-mor`s" grovbrød ligger i hyllen. Det grovbrødet grunderen alltid fikk servert hjemme hos sin mor-mor i Ålesund, i barneårene. Han og familien pleide nemlig å reise med bil fra Frankrike til Ålesund på sommerbesøk.

Han har lykkes i å skape en Oase for oss som elsker å nyte kaffen i god atmosfære - og setter pris på nybakt, smakfullt brød.

Nå venter Oslo - byen - parken - foto og film..........