Dagene flyr bort i redigering av konfirmantbilder - hagearbeid - siste finpuss på kjøkkenet - og så prøver jeg å hjelpe mamma og pappa så godt jeg kan.
Gleder meg til å fly med kameraet på oppdagelseferd igjen - uten en plan - uten et mål - bare gå en tur og se etter små og store motiv. Kanskje ta med en kaffetår og sette meg på en stein ved havet. Se utover og bare sanse. Trekke inn den friske havlufta og la tankene flyte med de duvende bølgene - og se på måkene som seiler over havflaten.
Det har vært en liten utfordring å finne fine dager for konfirmantfotografering - men de har heldigvis dukket opp med jevne mellomrom - så nå er jeg nesten i boks med alle for denne gang - og det har vært like morro i år som i fjor. Gleder meg allerede til neste år.
Våren strever med å ta over etter vinteren - men de kalde vindene og de grå tonene er lite villige til å vike for vårens forførende fargekart og milde vinder. Heldigvis har jeg fått installert den nye peisovnen min - og den vaaaarmer. Heeelt nydelig å ha en peisovn som "virker" - og egenhogd ved - fra egen skog gjør kalde kvelder ekstra koselige. Snille Kjell - mannen til min gode venninne, Martha, har montert peisen for meg. Jeg må tenke ofte på mine gode venner - smile - og kjenne meg priviligert som er omgitt av så mange flotte folk.
Denne uken har vi hatt gode grunner til å feire gode nyheter - og det har vi gjort med stil. Sammen med mamma og pappa delte vi krabber, reker - og litt vin - på en helt vanlig og superekstraordinær tirsdag.
Det er viktig å minne oss selv på at - "Hver dag er en sjelden gave".
Gleder meg til å fly med kameraet på oppdagelseferd igjen - uten en plan - uten et mål - bare gå en tur og se etter små og store motiv. Kanskje ta med en kaffetår og sette meg på en stein ved havet. Se utover og bare sanse. Trekke inn den friske havlufta og la tankene flyte med de duvende bølgene - og se på måkene som seiler over havflaten.
Det har vært en liten utfordring å finne fine dager for konfirmantfotografering - men de har heldigvis dukket opp med jevne mellomrom - så nå er jeg nesten i boks med alle for denne gang - og det har vært like morro i år som i fjor. Gleder meg allerede til neste år.
Våren strever med å ta over etter vinteren - men de kalde vindene og de grå tonene er lite villige til å vike for vårens forførende fargekart og milde vinder. Heldigvis har jeg fått installert den nye peisovnen min - og den vaaaarmer. Heeelt nydelig å ha en peisovn som "virker" - og egenhogd ved - fra egen skog gjør kalde kvelder ekstra koselige. Snille Kjell - mannen til min gode venninne, Martha, har montert peisen for meg. Jeg må tenke ofte på mine gode venner - smile - og kjenne meg priviligert som er omgitt av så mange flotte folk.
Denne uken har vi hatt gode grunner til å feire gode nyheter - og det har vi gjort med stil. Sammen med mamma og pappa delte vi krabber, reker - og litt vin - på en helt vanlig og superekstraordinær tirsdag.
Det er viktig å minne oss selv på at - "Hver dag er en sjelden gave".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar