Era og jeg elsker å gå tur bak fjellet. Ut til havet og den frie naturen vi har så nær. I dag møtte vi en flott, stor hundegutt på tre år. Era hadde skrekkblandet fryd etter det første møtet. Han hadde en stille autoritet den karen gitt. Vi gikk hver vår vei - men Era glemte sanktens ikke den flotte karen - så da hun fikk gleden av å løpe litt fri, tok hun beina fatt og fulgte sporene etter den store, sterke karen! Grmmmf - du kan tenke deg at matmor ble frustrert og en smule irritert da komplett idyll ble erstattet av en hundejakt etter ei hundejente som jaktet på en hundegutt!! Etter langt om lenge fant hun det for godt å snu tilbake til meg!! Våt - sliten og uten napp! Nå ligger snusfrøken trøtt, nybadet og i dyp søvn, ved beina mine! Kveldsro :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar