Fra verdenskoret i Operaen til vaffelsteking på skolen - og en hyggelig kafètur med et over gjennomsnittet spennende menneske! Opplevelsene har stått i kø for meg i dag.
En venninne ville gjerne ha meg med som fotograf da hun skulle intervjue noen av koristene i verdenskoret. Det var en ære å få lov, så jeg kunne jo ikke takke nei til det! Verdenskoret består av 60 ungdommer fra 60 land - og de er plukket ut av Nobel instituttet til å opptre under Nobelprisutdelingen på fredag - og under Nobelkonserten på kommende søndag.
Nydelige toner danset rundt mellom veggene - og jeg følte meg litt beriket da jeg gikk over Operaplassen etter de nydelige møtene med ungdommene i verdenskoret. Jeg gikk på lette ben, i solskinnet, mot skolen i Kongensgate.
Vi hadde siste undervisningstimer med Robert Sannes i dag. Litt vemodig må jeg innrømme. Han har vært en slik inspirasjon. En kreativ, ydmyk og engasjert mann. Ingrid og jeg laget vafler til resten av klassen. Vi har snakket om det så lenge at vi måtte bare benytte denne siste dagen vi alle er samlet, utenom gjenstående eksamen.
Etter skolen møtte jeg en finfin person. Enda en ydmyk og kreativ sjel. Spennende samtaler fikk timene til å fly - og enda mer beriket ruslet jeg gjennom Oslokvelden og kjente de første dalende snøfnuggene smelte mot mine varme rødvinskinn.
En venninne ville gjerne ha meg med som fotograf da hun skulle intervjue noen av koristene i verdenskoret. Det var en ære å få lov, så jeg kunne jo ikke takke nei til det! Verdenskoret består av 60 ungdommer fra 60 land - og de er plukket ut av Nobel instituttet til å opptre under Nobelprisutdelingen på fredag - og under Nobelkonserten på kommende søndag.
Nydelige toner danset rundt mellom veggene - og jeg følte meg litt beriket da jeg gikk over Operaplassen etter de nydelige møtene med ungdommene i verdenskoret. Jeg gikk på lette ben, i solskinnet, mot skolen i Kongensgate.
Vi hadde siste undervisningstimer med Robert Sannes i dag. Litt vemodig må jeg innrømme. Han har vært en slik inspirasjon. En kreativ, ydmyk og engasjert mann. Ingrid og jeg laget vafler til resten av klassen. Vi har snakket om det så lenge at vi måtte bare benytte denne siste dagen vi alle er samlet, utenom gjenstående eksamen.
Etter skolen møtte jeg en finfin person. Enda en ydmyk og kreativ sjel. Spennende samtaler fikk timene til å fly - og enda mer beriket ruslet jeg gjennom Oslokvelden og kjente de første dalende snøfnuggene smelte mot mine varme rødvinskinn.
Nå snør det tett her utenfor. På andre siden av gaten ser jeg tente adventstaker i nesten annet hvert vindu. En snikende julestemning har tatt bo i meg i kveld. Utrolig godt å kjenne på. Jeg elsker jo denne tiden av året.
Natten er her igjen - og det er på tide å sove, selv om jeg gjerne skulle sitte her litt til og bare se på snøen som daler og nyte den barnslig magiske stemningen en slik natt gir.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar