Jeg hadde nettop blitt dus med at høsten banket på døren, før vinteren gjorde sin inntreden! Det har snødd store floker av hvitt, fjellene fikk sin vinterkåpe og fra husene her ute i havgapet steg den umiskjennelige røyken fra alle hustak. Det ble tid for å fyre i peisen og som små maur ble vi opptatt med å dra bjørkeved innenfor husets fire vegger. Selv om jeg er en sommerjente, så er det noe med denne årstiden som får meg i en egen lun stemning. Jeg er nok ikke like glad for det som skjer med naturen ute, men jeg kan faktisk finne stor glede og begeistring i gå turer i vind, regn og snø. Poeten og kunstneren i meg liker dette melankolske i naturen på denne tiden av året. Vi gleder oss til noe, til tiden før jul, til samværet med venner og familie, til kosestunder innendørs med tente stearinlys, fyr på peisen, noe varmt, rødt eller søtt i glasset. Smaken av mandariner og pepperkaker, duften av bjørk som varmes opp i peisen, mørket som siger på tidligere og tidligere for hver kveld som går.
Med snøen kom gledelig budskap om en kjær venninne som etter mange år med sin kjæreste hadde bestemt seg for å bli smidd i hymens lenker. For en varmt budskap i denne vinterkalde oktobermåneden.
Jeg har fortsatt ikke tatt meg råd til å kjøpe meg nytt kamera, men nå står det for døren. Jeg føler meg "benløs" uten, så nå må det øverst på prioriteringslisten. Selv om jeg elsker å skrive, så er det noe eget å få legge til bildene mine. Det er jo tross alt de som er inspirasjonen for mine ord.
Med ønsker om en varm og trivelig mandag kveld, avslutter jeg nå og legger en kubbe til på peisen :)
