Noen ganger føler jeg for å dele det jeg leser...og denne artikkelen er akkurat en slik en.
Uansett hvilke områder av livet du ønsker å forbedre og uansett hva dine mål er, er det én forestilling du bør kvitte deg med – at du må rivalisere! For å kunne bli den beste versjonen av deg selv, er det kun en eneste person du trenger å konkurrere med, og det er selvsagt deg selv!
Det finnes kanskje en eller flere mennesker med samme mål som deg, enten det dreier seg om studier, trening, idrett, business, blogging eller hva det måtte være. Det kan være en du anser for å være en konkurrent; enten det er en fremmed, en kollega, en nabo eller til og med din beste venn. Forstå at den eneste måten konkurranse mellom dere fører til framgang, er gjennom inspirasjon. Du ser hva andre kan få til og forstår at det ER mulig å bli bedre. Du blir ikke bedre av å være misunnelig og bitter, eller ved å baksnakke eller tråkke ned andre. Kanskje opplever du deg selv som bedre ved å bryte ned den andre, men forklaringen på dette er dessverre at dere begge egentlig blir verre… Bruk heller energien din på hva du ønsker å oppnå, og hvordan du selv kan bli bedre.
Vi er alle forskjellige, og alle har vi vårt eget unike potensial. Summen av alle menneskers unike potensial er noe som antageligvis er langt utenfor vår fatteevne akkurat nå. Din oppgave er å oppnå ditt høyeste potensial, og det bør også være ditt fokus dersom du virkelig ønsker å utvikle deg.
Det er ingenting som gjør meg tristere enn å se de som ikke kan støtte eller samarbeide med andre, av frykt for å bli utkonkurrert. Det burde være en ære og glede for oss alle å ha muligheten til å hjelpe hverandre på reisen gjennom livet, og se hverandre blomstre. Dersom du ser på andre mennesker som fiender eller motstandere - så er det din måte å tenke på andre mennesker på som er din virkelige motstander! Søk heller etter samarbeidspartnere og venner, og sunn konkurranse som inspirerer og gir gjensiding utvikling og glede.
Hold fokus på deg selv og din egen utvikling : hvem er du, hva gjør deg spesiell, hva brenner du for, hva er dine beste ideér, hva har du å tilby verden?
Slutt å se deg over skulderen for å se om det er noen som kommer bak. Rett opp haken og se framover!
Det er her - på øya i havgapet jeg har mitt hjerte og det er her jeg finner inspirasjonen - til å skape!
onsdag 30. juni 2010
tirsdag 29. juni 2010
Tilbake på United Bakeries - med en kopp kaffe og min laptop!
O`lykke! Nå sitter jeg på United Bakeries og blogger. Jeg må innrømme - med et lite smil om munnen og en liten latter på lur. Tidligere har jeg alltid tatt med en bok, men nå sitter jeg altså her og blogger.
Dagen i dag har jeg gledet meg til. Den er min - og bare min. Ingen plikter annet enn fornøyelser og spennende utfordringer. Kameraet er med. Jeg har allerede knipset litt her inne på kafèen. Sett på folkemngden og lyttet til UB`s lyder. Kakkingen ved kaffemaskinen mens de klargjør en espresso, gurgling fra små barn - fortrolige samtaler mellom venninner -lettkledde unge i sandaler og kjoler - mødre med barnevogner og treningstights - dresskledde businessmenn med kaffe "to go". Oj - Bohinen tittet meg faktisk rett i øynene i det han gikk forbi, med brødposen under armen. Jeg smilte - som du gjør når du i et brøkdels sekund tror du kjenner noen. Litt flaut - men morro - jeg fikk jo et flott smil tilbake.
Duften av kaffe og nybakt bakverk fyller luften. Ferskpresset juice - og jordbærterter er elegant utstilt bak blankpussede glassmontere. Fargeklatter. Summing av fornøyde mennesker.
Gamle og unge passerer ute på fortauet. De store vinduene slipper dagen inn uten å ta bort den lune atmosfæren her inne. Gamle kirkebenker - brune pinnestoler - og kaffemaskiner fra Frankrike. Cremefargede fliser og kraftige brødhyller i mørkt tre. "Mor-mor`s" grovbrød ligger i hyllen. Det grovbrødet grunderen alltid fikk servert hjemme hos sin mor-mor i Ålesund, i barneårene. Han og familien pleide nemlig å reise med bil fra Frankrike til Ålesund på sommerbesøk.
Han har lykkes i å skape en Oase for oss som elsker å nyte kaffen i god atmosfære - og setter pris på nybakt, smakfullt brød.
Nå venter Oslo - byen - parken - foto og film..........
søndag 27. juni 2010
Øya, Sushi og Champagne, i solnedgang og soloppgang....
En helt ordinær lørdag i juni ble i går kveld til en ekstraordinær
opplevelse. En fantastisk kreativ kvinne og hennes like varme
og inkluderende mann inviterte på en aften av de sjeldne.
Rammen - været - stemningen - maten - Champagnen og den
lune atmosfæren gjorde kvelden - og natten uforglemmelig.
Sushibord - smaker - flere viner - latter - alvorlige diskusjoner over
betydningsfulle tema - mer latter - musikk. Kjente og ukjente toner -
i-pod og grom lyd.
Øya - solnedgangen - de lakserosa krakkeleringene i skifergrå
morgenhimmel - de hekkende fuglene som løp og fløy lavt over
nyslåtte marker på morgenkvisten.
Puten og tankene - smilet om munnen før jeg seilet inn i drømmeland.
lørdag 26. juni 2010
En gjestfri og god venninne inviterte på de nydeligste små retter og deilige vin....
alltid en sann glede.
Hun setter pris på gode smakfulle måltid,
god vin og gode samtaler. Hun er en sann
vinkjenner. Iallefall i mine øyne - og jeg
smaker stadig nye, spennende viner som
tirrer smaksløkene mine.
Mellom smakingen og den gode vinen,
snakker vi om mye og mer - mens vi
skaper nye, gode minner....
Etiketter:
Mat og vin,
Mine foto,
Oslo,
Venner
fredag 25. juni 2010
Herlige United Bakeries på Karl Johan......
tirsdag 22. juni 2010
tirsdag 15. juni 2010
søndag 13. juni 2010
Om noen dager reiser jeg til Oslo!
lørdag 12. juni 2010
Jeg - en "Blogger"?
Bildet er tatt fra en av mine absolutte favorittsteder, på Vigra, på en av mine mange turer. Havet og himmelen skifter på få minutter her ute i havgapet. De fleste av oss som er født og oppvokst her elsker dette ved naturen.
Jeg ble oppfordret av en god venninne til å starte min egen blogg. "Alle kreative må ha blogg"!, sa hun energisk og med stor innlevelse! Etter samtalen vår har tanken modnet i meg.
Hva skal jeg blogge om? Er mine daglige erindringer, inntrykk og tanker av interesse for andre enn meg selv?
Kan jeg være til inspirasjon for andre? Ja - kanskje! Jeg håper iallefall det!
Så her er jeg...og der er du...velkommen skal du være, til min blogg :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)