Endelig...etter 3 år fikk kajakken min smake ramsalt sjø! Edderkopper og alskens uhumsker taslet trette og bleke opp av kajakken min, ristet på hodet og så meg inn i øynene! Nå?? Skal du på sjøen nåååå? Nå som vi endelig hadde fått det så koselig her i kajakken? Jepp :) Nå skjer det endelig, sa jeg!
Jeg og en venninne fikk noen herlige timer på speilblankt hav, med solnedgang i blygrå skyer! Bibelsk lys flerret gjennom de mørke skyene i oransje og kritthvite stråler! Havet lyste med sine sølvgrå juveler, mens himmelens blåtoner speilet seg i vannskorpa!
Innimellom lå vi bare å duvet med de nesten umerkelige dønningene - sang og lyttet til havet! Min sangfulgvenninne trallet frem en nydelig Piaf-tolkning på rein Vigradialekt, midt der ute på vågen! Hvilken lykke - og hvilken minnerik førstereis med min knallgule kajakk og sprudlende venninne! Vi var skjønt enige om at det var sannelig på tide at vi kom oss ut begge to....og at det slettes ikke blir den siste...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar